Fosterhjemsavtalen: Hva skal den inneholde, og hva bør du sjekke?

De fleste som begynner prosessen mot å bli fosterforeldre, hører om "fosterhjemsavtalen" tidlig. Det de sjelden hører om, er hva den faktisk skal inneholde — og hvilke punkter som er viktigst å lese nøye før man signerer. En avtale som mangler sentrale elementer, kan skape konflikter om økonomi, rettigheter og ansvarsdeling måneder eller år inn i oppdraget.

Den nye standardiserte malen fra Bufdir (2024)

I september 2024 lanserte Barne- og familiedepartementet og Bufdir en ny, forenklet mal for fosterhjemsavtaler. Denne malen er ment å erstatte de mange lokale variantene som lenge hadde skapt store forskjeller mellom kommuner.

Hensikten er todelt: å gjøre fosterforeldre til mer likeverdige samarbeidspartnere med barnevernstjenesten, og å gjøre hverdagen mer forutsigbar ved å tydeliggjøre hva kommunen er ansvarlig for, og hva fosterforeldrene kan bestemme selv.

Malen er ikke et dokument man bare signerer og legger i en skuff. Den skal gjennomgås hvert år — og oppdateres etter hvert som barnets behov endrer seg og oppdragets karakter forandres.

Hva skal avtalen inneholde?

Bufdir har fastsatt at fosterhjemsavtalen skal inneholde en rekke obligatoriske elementer. Det viktigste er:

1. Vedtak om godtgjøring og utgiftsdekning

Avtalen skal ha et vedlegg som spesifiserer den månedlige godtgjøringen. Denne er delt i to deler:

• Grunnstøtte (arbeidsgodtgjøring): Beregnes som 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) per år, fordelt på 12 måneder. Per juli 2025 er dette 10 847 kroner per måned. Grunnstøtten er skattepliktig og pensjonsgivende.
• Utgiftsdekning: Skattefri kompensasjon for barnets faktiske kostnader (mat, klær, fritidsaktiviteter, hygiene). Satsen øker med barnets alder og var per 2025 mellom 7 059 og 10 396 kroner per måned, avhengig av aldersgruppe.

Mange fosterforeldre oppdager at de forventet at kommunen automatisk ville dekke ekstrautgifter som oppstår, for eksempel behandling, spesialutstyr eller ekstra reiser. Slik er det ikke. Alt må enten fremgå av avtalen eller besluttes særskilt. Sjekk derfor at vedtaksdelen er konkret og ikke generisk.

2. Plan for oppfølging fra kommunen

Kommunen har en plikt til å følge opp fosterhjemmet. Denne plikten skal konkretiseres i avtalen: Hvor mange besøk per år? Hvem er kontaktpersonen? Hvordan håndteres akutte situasjoner på kveld og helg?

Dette er et av de punktene som oftest er undervurdert av nye fosterforeldre, men som får stor praktisk betydning — særlig i perioder der barnet er i krise eller familien opplever ekstra belastning.

3. Samværsplan for biologiske foreldre

Når barnet er under omsorg etter omsorgsovertakelse, vil det som regel fastsettes samvær med biologiske foreldre. Samværsplanen skal legges ved som et vedlegg til fosterhjemsavtalen.

Fosterforeldre har ikke adgang til å nekte gjennomføring av fastsatt samvær, men de har rett til å gi sine faglige råd om hva som er forsvarlig ut fra barnets situasjon. Avtalen bør tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for å gi praktisk informasjon til biologiske foreldre, og hvem som koordinerer henting og levering.

4. Fullmakter og dagligdagse avgjørelser

En av de viktigste nyhetene i den nye malen er tydeliggjøringen av fullmakter. Fosterforeldre kan nå ta en rekke dagligdagse avgjørelser uten å innhente særskilt samtykke — for eksempel å melde barnet på fritidsaktiviteter, gi tillatelse til klassetur, eller ta beslutninger om frisøravtaler og klesstil.

Hva som faller innenfor og utenfor disse fullmaktene, skal framgå av avtalen. Jo tydeligere dette er nedfelt, jo mer forutsigbar blir hverdagen — og jo mer normalisert vil barnets oppvekstsituasjon oppleves.

5. Hvem avtalen kan sies opp av, og på hvilke vilkår

Fosterhjemsavtalen kan i prinsippet sies opp av begge parter. Kommunen kan avslutte et oppdrag dersom barnet flyttes — men etter de nye lovendringene fra 2026 har fosterforeldre fått klagerett ved slike vedtak. Fosterforeldre kan også trekke seg, men dette krever varsling og en forsvarlig avviklingsperiode av hensyn til barnet.

Fordi manglende stabilitet er en av de største risikofaktorene for barn i fosterhjem — statistikk viser at 64 prosent av barn i ordinære fosterhjem har opplevd minst én utilsiktet flytting — er oppsigelsesvilkårene en direkte rettssikkerhetssak for barnet.

Hva bør du sjekke ekstra nøye?

Basert på hva fosterforeldre oftest opplever som konfliktskapende, er det noen punkter som fortjener særskilt oppmerksomhet:

Sykepenger i venteperioden. Fosterforeldre er oppdragstakere, ikke arbeidstakere, og har rett til sykepenger som frilanser — men først etter 17 dager. Avtalen bør, ifølge Bufdirs anbefalinger, inneholde en bestemmelse om at kommunen dekker de første 16 dagene. Mange kommuner utelater dette uten at det nevnes eksplisitt.

Frikjøpskompensasjon. Dersom en av fosterforeldrene frikjøpes fra sin ordinære jobb i innflyttingsperioden, skal kommunen kompensere for tapt arbeidsinntekt opp til 6 G. Fra 1. januar 2026 har kommunene i tillegg en lovfestet plikt til å kompensere for manglende tjenestepensjon (OTP) ved frikjøp. Sjekk at begge elementene er med.

Dekning av ekstraordinære utgifter. Generell utgiftsdekning er standardisert. Men spesifikke behov — som legemidler, psykologbistand, tilrettelegging hjemme — krever egne vedtak. Spør kommunen på forhånd om prosessen for å søke ekstra midler når behov oppstår.

Avtalen er et levende dokument

Det viktigste rådet til nye fosterforeldre er å behandle fosterhjemsavtalen som et aktivt verktøy, ikke et signert formalitet. Les den på nytt hvert år ved den obligatoriske gjennomgangen. Still spørsmål dersom noe er uklart. Og ta kontakt med Norsk Fosterhjemsforening (NFF) dersom du opplever at kommunen ikke overholder avtalens betingelser — de tilbyr juridisk rådgivning og samarbeidsadvokater som kan bistå i forhandlinger.

Vil du ha en fullstendig gjennomgang av hva du bør vite om fosterhjemsavtalen, godtgjøring, fullmakter og dine rettigheter som oppdragstaker? Guiden til fosterhjem og adopsjon i Norge gir deg den oversikten du trenger — uten at du trenger å lete i ti ulike offentlige dokumenter.