Fosterhjemsgodtgjøring 2026: Satser, utgiftsdekning og frikjøp

Mange som vurderer å bli fosterforeldre, starter med det samme spørsmålet: hva får man egentlig betalt? Det er et rimelig spørsmål, og svaret er mer nyansert enn det offentlige brosjyrene gjerne gir inntrykk av. Godtgjøringen er ikke en lønn — det er en kombinasjon av arbeidshonorar og kostnadsdekning som er ment å kompensere for det arbeidet fosterforeldre utfører.

Her er en gjennomgang av hva satsene faktisk er i 2025 og 2026, hva som inngår og ikke inngår, og hva frikjøp betyr for familieøkonomien.

Slik er godtgjøringen bygget opp

Fosterhjemsgodtgjøringen består av to separate deler som utbetales månedlig:

Grunnstøtte (arbeidsgodtgjøring): Dette er betalingen for selve oppdraget — den innsatsen du legger ned som fosterforelder. Satsen er fastsatt til ett grunnbeløp i folketrygden (1 G) per år, delt på 12 måneder. Per 1. juli 2025 utgjør dette 10 847 kroner per måned. Grunnstøtten er skattepliktig inntekt og er pensjonsgivende.

Utgiftsdekning: Dette er en skattefri kompensasjon for de faktiske kostnadene knyttet til barnet — mat, klær, fritidsaktiviteter, hygiene og liknende. Satsen øker med barnets alder, og er basert på veiledende satser fra Kommunesektorens organisasjon (KS).

Veiledende satser fra KS (gjeldende fra 1. juli 2025)

I tillegg mottar fosterforeldrene barnetrygd for barnet. Det gis ikke kontantstøtte for barn i fosterhjem.

Plasseres det søsken i hjemmet, utbetales full grunnstøtte for hvert barn uten avkortning.

Hva dekkes ikke av utgiftsdekningen?

De veiledende satsene er et utgangspunkt, ikke et tak. For barn med særskilte behov — medisiner, spesialtilpasset utstyr, terapitimer eller tilrettelegging i skolen — kan kommunen og fosterforeldrene avtale høyere utgiftsdekning. Dette forhandles inn i fosterhjemsavtalen.

Et kjent smertepunkt er imidlertid at satsene ikke automatisk justeres for det faktiske behovet. 82 prosent av fosterforeldre i en undersøkelse oppgir at fosterbarnet har vesentlig større omsorgsbehov enn barn på samme alder, men kompensasjonen oppleves ikke alltid å stå i samsvar med denne belastningen.

Frikjøp: Hva det innebærer og hva du mister

Bufetat anbefaler at én av fosterforeldrene frigjøres fra sin ordinære jobb i en periode etter at barnet har flyttet inn — særlig for de yngste barna. Lengden på frikjøpet varierer:

• 0–5 år: 56 uker
• 6–9 år: 44 uker
• 10–12 år: 34 uker
• 13 år og eldre: 22 uker

Under frikjøpet skal kommunen kompensere for tapt arbeidsinntekt. Kompensasjonen er vanligvis begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet (6 G).

Det viktige å forstå er at dette er en kompensasjon — ikke full erstatning. Dersom du tjener mer enn 6 G, vil du ha et reelt inntektstap. Du beholder ikke opptjening til feriepenger under frikjøpet, og de første 16 dagene med sykdom dekkes ikke automatisk av Nav (de utbetales som frilanser etter 17 dager). Det anbefales at fosterhjemsavtalen spesifiserer at kommunen dekker de første 16 sykedagene.

Pensjonsrettigheter: En viktig endring fra 2026

Fosterforeldre er oppdragstakere, ikke arbeidstakere, noe som historisk har gitt svakere sosiale rettigheter. Det er nå i endring.

Fra 1. januar 2026 har kommunene en lovfestet plikt til å gi fosterforeldre en kompensasjon som tilsvarer manglende opptjening til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ved frikjøp. Dette er en av de viktigste forbedringene i vilkårene for norske fosterforeldre på mange år, og en direkte respons på det som lenge har vært beskrevet som en urimelig pensjonsrisiko for fosterforeldre.

Lovendringen ble varslet i den nye barnevernsloven og trer i kraft ved nyttår 2026.

Spesialiserte fosterhjem: Høyere godtgjøring

For barn med omfattende hjelpebehov kan kommunen tilby spesialiserte fosthjemsplasseringer med vesentlig høyere godtgjøring. Her er det ikke uvanlig at én forelder er frikjøpt på fulltid gjennom hele plasserigsperioden, og satsene forhandles individuelt.

Beredskapshjem, som er statlige og tar imot barn akutt, har en annen avtalestruktur og er i praksis et heltidsoppdrag med tilsvarende betaling.

Er det verdt det, rent økonomisk?

Det korte svaret er at fosterhjemsgodtgjøringen ikke er utformet som en inntektskilde du skal leve av. Grunnstøtten tilsvarer omtrent en deltidsstilling. De fleste fosterforeldre har annen inntekt ved siden av, og mange kombinerer oppdraget med redusert stilling i sitt vanlige arbeid.

Det som er klart er at du ikke skal tape penger på oppdraget. Utgiftsdekning er ment å dekke reelle kostnader, og kommunen har plikt til å dekke ekstrautgifter som oppstår. Kunnskap om hva du har rett til å be om i forhandlingene, og hva som bør stå i fosterhjemsavtalen, er det som avgjør om du faktisk ender opp uten et uventet underskudd.

For en fullstendig gjennomgang av hva du bør sjekke i avtalen, hvilke rettigheter du kan kreve og hva spesialiserte hjem faktisk utbetales, se vår guide til fosterhjem og adopsjon i Norge.